Return to site

Kan vi se hyttenorge som ressurs?

Store deler av byfolket bor i leiligheter. Når man går ut møter man andre beboere i heisen, trappeoppgangen eller i smale korridorer til felles garasjeanlegg uten sjanse til å holde en meters avstand. Hva om det å isolere seg på hytta kan redusere smittespredning sammenlignet med å være hjemme i tett befolkede leiligheter?

Er man i risikosonen kan man med god grunn til å frykte smitte gjennom kontakt med andre. Da kan leiligheter med trange, felles inngangspartier oppleves som et farlig sted å være. På en moderne hytte med god veiforbindelse kan leilighetsbeboere leve helt uten kontakt med andre.

Jeg støtter min pensjonerte, brystkreftrammede venninne, min nyopererte venn og familien med diabetesrammet barn i at de føler seg tryggere på hytta enn i hjemme i leiligheten tett på naboer. Det er ikke godt å vite hvem som hostet i heisen like før du selv går inn i den eller hvem som trykket med fingeren på heisknappen før deg.

Kanskje er ikke hytteopphold nødvendigvis egoistisk? Kanskje er det solidarisk når mennesker i risikogrupper forlater leiligheten og oppsøker hytta der de kan isolere seg helt fra andre og med det reduserer sjansen for smitte, sykdom og press på sykehus og helsevesen?

Kan man tenke seg at myndigheter og kommuner tillater opphold på hytte for egen risiko og med plikt til å reise hjem straks ved snev symptomer? Hva om eiere av moderne hytter stilte disse til disposisjon for utsatte mennesker og familier i trange leiligheter? Mon tro om det faktisk kunne dempe smittetoppen som myndighetene frykter?

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OK