Return to site

Forandring fryder sjelden

Av Gustav Weiberg-Aurdal /

Det er vanskelig nok å få en god ide. Mer krevende er det å gjøre noe med ideen.  Vanskeligst er det å få andre til å bruke tid eller penger på det du tror er bedre enn det som er etablert og trygt. Det er nemlig ikke sikkert andre verken ser det du ser eller har samme preferanser som deg.

 

I et brokete innovasjonslandskap av ulike teorier, kjepphester og praktiske holdepunkter har det kanskje vært brukt for mye tid på å snakke om hvordan de gode ideene utvikles. Litt i bakleksa finner vi spørsmålet om hvordan det nye spres blant dem som skal ta det nye i bruk.  Og det står ofte ikke på viljen til dem som har noe å komme med. Men ofte kan egen begeistring noen ganger være en solid festbrems i iveren etter å spre det «store». Poenget er hvordan dette «nye» fremstår for mottaker.

 

Everett Rogers var tidlig ute da han på 60 tallet så på hva det er som påvirker hvordan innovasjoner spres. Han tok tidlig mottagers ståsted og fant at trekk ved innovasjonen kan forklare hvordan noe nytt blir tatt imot av den det er tenkt for.  

 

Vi opplever at teoriene holder brukbart vann både om du sitter på et «genialt» produkt eller om du leder medarbeidere som du ønsker skal utvikle og ta i bruk nye arbeidsformer. Sagt med andre ord: Det er like nyttig enten du retter deg mot kunder eller om du leder medarbeidere som skal i gang med noe nytt.

 

Så stå i skoa til den du sikter deg inn på og legg det nye på bordet. Mottager vil ifølge Rogers vurdere følgende:

  • Har jeg en fordel av å ta i bruk det nye?
  • Passer det nye inn i min verden, min kultur og normer?