Mange bedrifter har store utfordringer med innovasjonsporteføljen:

• Innovasjonsarbeidet binder opp mye personal og tidsressurser
• Det er for mange prosjekter til enhver tid i innovasjons-trakten
• Det tar for lang tid å få nye produkter og tjenester ut i markedet
• Det er ikke alltid de riktige prosjektene som blir identifisert og prioritert
• Mange bedrifter mangler kriterier for utvelgelser og utfasing av prosjekter
• Det kan være uklart hvem som ”eier” innovasjonsporteføljen og det er ofte mange som er involvert på tvers av organisasjonen

HVORFOR I ALL VERDEN ER DETTE BLITT SÅ VANSKELIG DA..?

Innovasjonsforskning (EIU Innovation Survey 2007/8) viser at bedriftene selv vurderer ”Reducing time to market for an innovation” som en av de største innovasjonsutfordringene. En av hovedriverne til dette problemet er at bedriftene har for mange prosjekter i sin pipeline.

Undersøkelser av samme tema ( Michael George, author of Fast Innovation, 2005 ) viser at gevinsten ved å redusere antall prosjekter er i området 25-40%.

Sammenhengen mellom antall prosjekter og tid-til-marked er at et økende antall prosjekter påvirker alle prosjekter som skal fullføres. ( ”The Law of Lead Time” ).

Flere ledende selskaper har derfor redusert prosjektporteføljen betydelig og på den måten optimalisert sine ressurser. Gevinsten er i alle tilfeller at tiden fra ideutvikling til lansering reduseres:

• GE Research Lab NY reduserte antall R&D prosjekter fra 1000 til 25 kjerneprosjekter
• 3M Acceleration Programme reduserte fra 1500 til 75 prosjekter
• HP Lab reduserte fra 150 til 25 prosjekter

På denne måten oppnådde selskapene at ressursene gikk til de strategisk mest riktige områdene og til prosjekter som var godt balansert mht risiko og verdi.

Innocos erfaringer er at selskaper som ønsker å optimalisere innovasjonsporteføljen  arbeider med en eller flere av følgende områder:

• De reduserer antall prosjekter og fokuserer på de utvalgte prosjektene
  • De fordeler ressurser på de mest lovende prosjektene
  • Prosjekter som er innenfor strategiske områder blir prioritert
  • Man styrer etter klare utvalgs- og exitkriterier
  • Prosjekter som viser dårlig utvikling stoppes så raskt som mulig
  • De dyrker pådrivere- enkeltindivider som driver prosjektene fremover

HVORDAN GÅ FREM FOR Å LØSE PROBLEMET?

Det er ofte en fordel å se seg rundt og lære av andre bedrifter og industrier. Se etter fallgruber og suksesskriterier fra ledende innovatører og still spørsmål som:

• Hvilke utfordringer har andre erfart med sine innovasjonsporteføljer?
• Hva vurderer ledende innovatører som god praksis mht prosesser, metoder og kriterier?
• Hvilken innovasjonsstrategi er valgt og hva er visjonen mht inkrementell og radikal innovasjon?
• Hvilke kriterier benytter selskapene for å lose prosjekter effektivt gjennom; fra ide til lansering?
• Hvilke måleverdier bruker selskapene for å evaluere sitt innovasjonsarbeid?

Innocos Point of View er at man må gå frem metodisk og systematisk for å få en best mulig forståelse for dagens situasjon. Bedriftene bør som et minimum vurdere følgende områder:

• Porteføljemiksen- hvordan er den faktiske fordelingen av inkrementelle og radikale prosjekter, hvordan ser dette bildet ut over de siste 3 år?
• Pipeline flyten- hva er den faktiske ”time-to-market” og hvilke forhold hindrer bedriften å nå sine mål?
• Overlevelse- hva er overlevelsen av nye produkter og tjenester siste 3 år? hva er årsaken til at man feiler og hva er årsaken til at man lykkes?
• Killrates- hvor mange prosjekter stoppes pr. fase, hvilke kriterier har man for å luke bort de minst lovende prosjektene?
• Prosjekttetthet- hvor mange prosjekter er i prosess hvert år, hvor mange prosjekter er det i hver fase? hva er gjennomsnittlig ledetid ( Littles Law)?
• Innovasjonsprosesser- har selskapet flere innovasjonsprosesser? finnes kriterier i hvert ”stage” og i hver ”gate”? er det store forskjeller mellom definerte kriterier og etablert praksis

Kontakt gjerne Klaus på klaus@innoco.no om du ønsker diskutere dette temaet!

Vi nærmer oss oppstart på et innovasjonsprogram i Oppland. Er du interessert i å bli med så ta kontakt med oss.

Colbjørnsen viser til en studie, referert i tidsskriftet Magma, som viser at ”fire personer som jobbet individuelt skapte tre ganger så mange nyttige ideer, som fire personer som jobbet i team”. Beviser dette at vi bør jobbe mer individuelt? Selvsagt ikke. Det viser at på idéplan er vi vanligvis mer kvantitativt produktive enn når vi arbeider i team. Ideer er imidlertid bare en liten del av en innovasjonsprosess. De ”nyttige” ideene, hva nå det betyr, skal gjennom en utvelgelsesprosess, de skal raffineres og prototypes, testes mot brukere/kunder, vurderes på nytt, eventuelt forkastes eller tas videre, utvikles mer, testes igjen, og til slutt – kanskje, har vi en innovasjon. Det sier seg selv at dette arbeidet forutsetter teamarbeid. Ingen er så smarte, kreative, eller har så mye ressurser at de kan tenke ut og utføre en hel innovasjonsprosess alene. Individet, som Colbjørnsen mener er avgjørende for nyskaping, er selvsagt viktig, men for innovasjon er en oppfinner alene ikke nok.

Vi stusser også litt over Colbjørnsen tilsynelatende manglende innsikt i gode teamkreativitets-verktøy. Hans eneste eksempel på kreativt teamarbeid er ”(…) å gå sammen om å bygge tårn av sugerør(…)”.  Å bygge tårn av sugerør har, med respekt å melde, ingenting i en seriøs innovasjonsprosess å gjøre. Det finnes andre, og langt bedre metoder, dersom det er målrettet kreativitet innovasjonsteamet skal bedrive.

Vi spør; er Colbjørnsen fan av gamle westernfilmer, eller kanskje Rambo? Vi liker også helter som Pale Rider, som kun med seksløperen som venn, overvinner alle slemmingene. Det vi imidlertid vet, er at selv om man på film fremdeles kan lykkes alene, er det i dagens verden – og særlig for innovasjonsprosesser, kort og godt umulig å lykkes alene. Til og med når navnet er Steve Jobs.

Selv om vi i all hovedsak har jobbet med etablerte og større virksomheter har vi hele tiden hatt et aktivt engasjement for gründeren. Vi har delt våre gode og dårlige erfaringer og i enkelte tilfeller også engasjert oss som rådgivere, selv om betalingsevnen har vært svak eller ikke-eksisterende. Vi i teamet bak Innoco har besluttet at tiden er inne for å ta et mer aktivt grep også overfor tidligfase prosjektene. Vi har derfor åpnet vårt eget såkornfond og gjennom dette vil vi gå inn som hyperoperative eiere der vi og gründeren i felleskap finner ut at det er en smart ting å gjøre.

Har du et prosjekt på gang eller bare en god idé og ønsker en erfaren seriegründer som partner er du velkommen til å ta kontakt med en av oss i Innoco.

Bli inspirert av Liridon og andre innovasjonspådrivere og heng deg med på Oslo programmet som starter opp den 2.mai du også!

Målet med programmet var å gi deltakerne en praktisk kompetanse i hva innovasjon er, og hvordan man lykkes med innovasjon over tid. Et mer langsiktig mål har vært å skape en innovasjonskultur, altså en organsisasjon hvor man kontinuerlig har et fokus på stadig å bli bedre. Programmet var svært vellykket, med mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Men å utvikle en kultur er ikke gjort på noen få måneder.

Jeg har tenkt en god del på hvordan vi virkelig kan lykkes med dette det å skape en kultur for innovasjon. Hva skal til? Hva er det viktigste  eller de viktigste tingene man må tenke på? Vi arbeider i Innoco ut i fra en tanke om at fem grunnleggende fundamenter må være på plass ved gode innovasjonsprosesser; Behov, Verdi, Pådriver, Team, og Forankring, og vi har verktøy vi bruker i arbeidet med disse fundamentene.

Men en sak er å utvikle èn konkret innovasjon, et konkret innovasjonsprosjekt. En annen sak er å utvikle en organisasjon slik at hele organisasjonen preges av tankesett med kontinuerlig innovasjonsfokus.

Hvor befinner nøkkelen til dette arbeidet seg, det å utvikle en innovasjonskultur? Og hvordan ser den ut? Vel, det vil jeg drøfte videre i neste blogg.

Tjenestedesign eller tjenesteinnovasjon (Er det noen forskjell? Nei, mener jeg. Kjør debatt!) er ett av de ordene som fort faller i buzzbåsen, snart glemt til fordel for en ny kombinasjon av middels fancy enkeltuttrykk (innovasjon, design, medier, masse, individ, prosjekt, arkitektur – take your pick!). Det er likevel min påstand at den framvoksende forståelsen for at tjenesters “designbarhet”, er av stor nødvendighet for en nasjon hvor over 70% av næringslivet tilhører servicesektoren. Argumentet er velkjent for de av oss som har vært opptatt av området noen år, men nå ser det altså ut til at det begynner å feste seg for alvor. Temaet for Statens Designkonkurranse 2010 – tjenestedesign i helsesektoren, og det nystartede tjenesteinnovasjonsprogrammet ved NHH er begge indikasjoner på dette.

Tradisjonelt sett har både innovasjon og design blitt knyttet til utviklingen av fysiske produkter. Dette har i seg selv gjort at mange norske virksomheter har kjent seg fremmedgjort av begrepene. Innovasjonslitteraturen fra Silicon Valley sier ikke mye om hvordan man en innoverer en kommunal tjeneste, en logistikkvirksomhet eller et regnskapsbyrå. Fagfeltet tjenestedesign kan kanskje føre til ny forståelse for nytteverdien av innovasjon også innenfor disse områdene.

Det er som kjøkkenfesten skriver, selvfølgelig bransjer som er gode på tjenesteutvikling i dag – uten at de kanskje kaller det tjenestedesign- eller innovasjon. Da tenker jeg spesielt på reiselivsbransjen som vet bedre enn de fleste hvor mye gode opplevelser har å si for bunnlinja. Det siste året har jeg vært så heldig å møte og jobbe med flere aktører innen denne bransjen. Det er en takknemlig gruppe å jobbe med for en tjenestedesigner. Hotellsjef Bjarte Gjerde skjønner verdien av å ansette en barista i frokosten, Daniele Zanoni ved Hvalsafari Andenes er genuint interessert i å forstå gjestenes egentlige behov og Norwegian (som vi dessverre ikke har jobbet med, men gjerne vil!) ser at de reisende kan ha et behov for et ekstra kontaktpunkt før de setter seg på flytoget på Oslo S. Mange i reiselivsbransjen har med andre ord skjønt det. Forhåpentligvis vil det nye “buzzordet” tjenestedesign også få fotfeste i andre bransjer -  til glede for både designere og brukere!

PS: Bli gjerne med i den nystartede gruppa Tjenestedesign på LinkedIn!

Det er alltid en ekstra forventning med det å starte opp et nytt år, hvor mye, om ikke det meste, er uvisst og åpent. Vi har i alle fall ambisjoner om å sette et enda større avtrykk på innovasjonskartet og levere enda mer verdi for våre kunder i 2011!

Vi har satt oss tre klare mål for året som kommer. Vi vil levere fire innovasjonsprogrammer i løpet av året, vi vil gjennomføre flere behovs-kartlegginger og vi vil involvere oss enda dypere i innovasjonsprosjekter.

De to første innovasjonsprogrammene vil vi starte opp i løpet av 1.kvartal i henholdsvis Oslo og Stavanger. Du vil finne mer informasjon om programmene på våre hjemmesider. Den første som melder seg på et av disse programmene kan ta med seg en ekstra deltaker uten ekstra kostnad – det er den første julegaven fra oss.

Vi har gjennomført flere behovskartlegginger i 2010 for reiselivsbedrifter og for en kommune. Dette er kartlegginger som gir deg ny og verdifull innsikt i udekkede behov blant dine eksisterende og eventuelt potensielle kunder og som kan danne grunnlag for utvikling av nye tjenester og nye inntektsområder.  Du finner mer informasjon om dette under hva vi tilbyr på våre hjemmesider. Den første som bestiller en slik kartlegging i 2011 vil få den for halv pris – det er den andre julegaven fra oss.

Har du en idé, eller et uløst behov du brenner etter å få løst? Sitter du på et innovasjonsprosjekt du ønsker å få realisert? Den tredje julegaven fra Innoco er at vi tilbyr en innovasjonspådriver en plass hos oss i 2011 for å få realisert ”drømmeprosjektet”. Du får tilgang til all vår kompetanse, vår infrastruktur, vårt nettverk, våre verktøy med mer for å lykkes med ditt prosjekt. Høres dette ut som å være midt i blinken for deg tar du kontakt med en av oss jo før jo eller.

En riktig god og fredelig julefeiring og et godt nytt år ønskes deg fra alle oss i Innoco!

Stig Roar forklarer for forsamlingen

2.-4. november var det Nordnorsk Opplevelseskonferanse i Bodø. Innoco stilte med fullt lag. Sjur startet tirsdag morgen med “Hodet fullt av gamle tanker” i kjent stil og assisterte senere Stig Roar i å engasjere alle de 120 deltagerne i en felles workshop. Målet var å løse en utvalgt innovasjonsutfordring fra Hvalsafari Andenes. Bedriften dro hjem med en hel haug av løsningsforslag av mange ulike kategorier. På kvelden var det middag i flotte Galleri Bodøgaard.

Hvalsafari Andenes får hjelp fra Kobbelv Vertshus

Dag 2 ble startet av Stig Roar som fortalte om improvisasjon i innovasjon – godt akkompagnert av fela. Etter lunsj var det Ingvilds tur. Med hjelp fra skuespiller Christina Hvinden og en kjepphest viste hun betydningen av god metodikk for å forstå kunden bedre. Christina tok på seg rollen som forvirrende fokusgruppedeltager, krevende kunde fra sent 1800-tall og fornøyd hotellgjest på nordnorsk opplevelsesferie.

Christina rir fort på hesten sin

Siste dag var det duket for workshop med fokus på praktisk trening i samtale- og lytteteknikk.  Ingvild og Christina ledet en fin og interessert gjeng som både fikk lekt seg litt og jobbet med problemstillinger fra egen bedrift. Mot slutten ble det diskutert forutsetninger for at behovskartlegging skal fungere i egen bedrift. Der kom det fram mange nyttige innspill som vi tar med oss videre!

Tusen takk for oss!