IKT - mer enn bare å koble på strøm

Vi er alle i berøring med teknologi i det daglige, enten det er på jobb, i fritid eller hjemme. Det er

derfor helt naturlig at dette også er et tema for alle som bryr seg om norsk skole. Mye skjer, og

mange skoler på ulike nivå har allerede gjort seg nyttige erfaringer. Føringer er gitt fra myndighetene

gjennom Kunnskapsløftet og er derfor godt forankret. Digitale ferdigheter defineres som

grunnleggende ferdigheter som linje med å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne og muntlige

ferdigheter.

Men hvordan få det til å virke i klasserommet? Det er kanskje det viktigste spørsmålet. En side av

dette er av det fungerer rent teknisk, noe annet er når det skal settes inn i en sammenheng der målet

er å stimulere den fantastiske koplingen mellom læring, motivasjon og mestring. Og her er mange

berørte. Først og fremst elevene, men også lærer, skoleledere og foresatte har viktige roller.

Kommunal administrasjon og politikere er også viktige premissleverandører.

Skolens mandat står støtt. Det gjelder å forberede elevene på den verden de skal inn i. Slik var det og

slik vil det være det i fremtiden. Men nå med teknologi på laget. Og når verden endres, må også

skolens tilpasse seg. Det er dette Halden kommune nå står midt i.

Kommunen satser stort med et IKT-løft for alle sine 12 grunnskoler. Hvordan de skal lykkes er det

vanskelig å si noe skråsikkert. Målet og ambisjonen har de satt med spørsmålet:

«Hvordan sikre at digitale læremidler blir driver for vedvarende læring?»

Maskinpark og systemer kommer på plass i. Men hvordan få det innpasset på den enkelte skole?

Kommunens politiske og administrative ledelse viser ambisjoner og setter kursen. Men de lar den

enkelte skole selv definere og beskrive veien frem til hvordan de nye digitale læremidlene blir en

driver for læring. Arbeidet rammes inn med noen peilemerker:

  • Skolene selv kjenner hvor skoen trykker og tilpasser introduksjon og opplæring etter lokale behov.
  • Skolene er forskjellige, men kan lære av hverandre ettersom veien blir til. Praksis og erfaringer deles kontinuerlig til felles nytte.
  • Arbeidet defineres som et innovasjonsprosjekt der «behov-løsning- test» ligger til grunn for prosessen.
  • Arbeidet sees i sammenheng med andre satsinger jobber med slik at de supplerer hverandre og ikke konkurrerer.
  • Arbeidet dimensjoneres slik at det faktisk er mulig å sikre fremdrift basert på handling og praktisk erfaring.
  • Berørte parter er med, anerkjenner andres ståsted og gir hverandre tillit slik at ulike behov blir forstått og tas med.

Halden kommune bruker dermed vel så mye tid på gode prosesser som på å anskaffe god teknologi.

Det er først når teknologien er tatt i bruk og får liv og verdi i hvert klasserom vi begynner å snakke!

Veien dit går gjennom involvering, prøving, testing og læring. Det gjør tidvis litt vondt, men er veldig

nødvendig.

Heia Halden som ser helhet og som forener alle gode krefter i felles løft!

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OKSubscriptions powered by Strikingly